Toril's hemmelige liv...

og den nye adressa er  http://blogtoril.blogspot.com/ 

Følg med, følg med. 

Det er påske folkens, og hva gjør ikke vi nordmenn i påsken, jo vi går i kø på fjellet, på ski. Og jeg er intet untak. Men siden jeg bor lang ute på bygda, med fjell og mark som nærmeste nabo, blir det ingen køgåing på meg. Jeg tar heller med meg pappa opp i egne løyper, der vi går våre egne veier mot toppen. Og jeg tenker da på vår alles kjære venn Severin Suveren, og fjellvettreglene. I år skal jeg følge dem!

1. Legg ikke ut på langtur uten trening
Jeg syns ikke jeg har gjort noe annet enn å gå på ski i hele vinter. Ei knekt ski, og en bøyd stav sier mer enn jeg kan forklare.

2. Meld fra hvor du går
"Mamma! Æ å han pappa går oss en tur på ski, vi tænkte vi sku gå på hornet."

3. Vis respekt for været og værmeldningene
Varsel for Harstad fredag 10.04.09: 6 grader og ei sol bak en sky. Yr.no er en sikker vinner.

4. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ha alltid med ryggsekk og det utstyret fjellet krever.
Appelsin, vann, kvikklunsj og sitteunderlag. Dersom kulda setter inn tar det meg omtrent 15 minutter å gå hjem igjen. Men jeg kan jo putte en ekstra genser i ryggsekken.

5. Lytt til erfarne fjellfolk.
Jeg er nok den mest erfarne i familien, så mitt ord er lov! (Tar kanskje imot noen råd fra pappa)

6. Bruk kart og kompass.
Med tanke på at jeg kan se hjem nesten hele veien er kart og kompass en unødvendig last.

7. Gå ikke alene.
Pappa skal være med!

8. Vend i tide, det er ingen skam å snu.
Kunne ikke vært mer enig, og når jeg snur er det bare nedoverbakker. Hurra, jeg gleder meg til å snu!  

8. Spar kreftene dine og grav deg ned i tide.
Jeg bruker mer krefter på å grave meg ned i skaresnøen, enn på å gå hjem.

Ingen skal si at jeg ikke tar mine forhåndsregler. Ønsk med god tur!

Det er noe helt spesielt med å komme hjem. Jeg kommer på en måte tilbake til det gamle, for dersom du ser bort fra mamma og pappa sine nye gardiner, så er alt det samme. Alt ser akkurat ut som det gjorde før, alle er akkurat slik de var før, det er ingenting som forandrer seg. Men det er litt godt å bare kunne komme hjem å ta en liten pause, selv om jeg helst, så fort som mulig, fortrenger den 15 timers lange reisa. 

Når jeg kommer tilbake til skolen er det bare et par dager til jeg skal på klassetur til Alanya i Tyrkia. 14 dager med sol, paragliding, dykking og kos. Og etter det bærer det rett på seiltur med Statsraad Lemkhul. Livet er herlig, eller hva? 

For et liv jeg lever.. 

Hitra er en perle, og allerede i mars føltes det som en fin vårdag.. Jeg lar bildene snakke for seg! 

Utsikt fra båten. Jeg sov i rorbua i midten.

Når man dykker kan man fange mye god mat, som kamskjell og krabbe.. 

Heidi og Toril er fin i dykkerdrakt, og koser seg på båttur.. 

Årets første bad uten tørrdrakt; 5. mars 09.. 

Mye går litt imot meg for tiden. Tidligere i høst vasket jeg som kjent mobilen min i vaskemaskinen, mp3-spilleren min ville ikke funke en stund, og kameraet mitt var også litt umulig. Men slike ting kan fikses ganske billig. Idag derimot, knakk jeg den ene fjellskia mi. Nei, og nei, og dobbelt nissenei, det var ikke særlig morsomt. Selv om jeg gikk på dem en god stund før jeg oppdaget det, er de nå helt ubrukelige. Så nå må jeg ut med minimum et par tusen for et par nye. Heldigvis har jeg råd til det :)

Men jeg lar meg ikke stoppe! Nye ski skal jeg ha, for i det siste har jeg oppdaget at det er utrolig morsomt å gå på ski. Idag gikk vi i løssnø og kjørte masse i nedoverbakker, og på søndagen gikk jeg 2 mil i løype. I løpet av vinteren har jeg også et mål om å bli mye bedre til å kjøre på snowboard, og kanskje jeg også invisterer i et par langrennski. Vinteren er herlig, og snart er det jul.

Her på skolen varmer vi opp med å se en episode med Amalies jul hver dag. Det gir god stemning. Nå er det bare 11 dager til jeg er hjemme på ferie, og nedtellingen fortsetter med glede!  

I det siste har det vært et helt fantastisk vær her i Sør-Trøndelag. Så jeg og mine klassekamerater har mast på Hans om å få dra ut å fly. Igår var vinden feil vei, så da dro vi til Knyken, et skiområde et stykke oppfor skolen. Der gikk vi på ski i lysløypene, og fikk prøvd både nytt og gammelt utstyr. Og mine nye staver kan jeg ikke klage på, så takk til pappa som sponset meg. 

Men idag var vinden i bedre humør, det blåste faktisk ikke i det hele tatt, så vi fikk fly. Dersom jeg består teoriprøven i morgen så mangler jeg bare tre turer før jeg når første trinn på paragliderlappen (PP2). :)

Nå kjenner jeg at jeg virkelig gleder meg til det blir jul. Tiden går fort nå, og nedtellingen går lettere når jeg har en fantastisk advenstkalender fra mamma som jeg kan åpne hver dag. Jippi! Hver kveld frem til jul skal jeg høre på en koselig liten julehistorie som jeg fikk tilsendt fra tante Rita. Tusen takk! Jeg gleder meg til å høre på dem. I år tror jeg det blir en ekstra trivelig jul. Det skal bli så godt å komme hjem til mamma og pappa, spise god julemat, høre på koselig julemusikk, og ønske det nye året velkommen! For første gang skal jeg jobbe i jula, og det blir nok veldig hyggelig, særlig når lønna kommer ;)

                                        Meg på ski                                                               Ingrid, Heidi, Toril og Veronica

Nå har jeg tent lys og ryddet, skal lese paragliderteori og lar førjulsfreden senke seg. I kveld skal jeg se Norge spille mot Spania. Det blir gøy. Heia Norge!

tiddelibom!

Hurra, nå er det blitt vinter. Da jeg så det første snøfnugget dale ned dro jeg rett til MX-sport og kjøpte meg nye skistaver. Gleder meg veldig mye til jeg skal ut å prøve dem. I mellomtiden bruker vi snøen som er rett utenfor skolen til å lage "verdens største og søteste" snømann. 

                                            Toril,                  en snymainn                og Heidi!

Jeg har vært i Egypt. Viste du at Sinaihalvøya ligger i Asia, og resten av Egypt ligger i Afrika? Jeg lærer noe nytt hver dag.Og på den uka jeg var i Egypt lærte og opplevde jeg ekstremt mye.

Altså, vi bestemte oss dagen før, bestilte og reiste. Reisen nedover tok oss over 30 timer. Vi gikk på bussen til Trondheim nedenfor skolen 12.30, mandag 27. september. Fra Trondheim tok vi Lavprisekspressen til Gardermoen. Der ventet vi i 9,5 timer før vi gikk på flyet som tok oss til Sharm el-Sheikh i Egypt. Omtrent klokken 16.30 egyptisk tid kom vi oss inn på hotell-rommet, og reisa nedover var over.

Det var ganske deilig for en kritthvit nordnorsk jente å endelig få litt sol på kroppen. Vi tilbrakte mange timer på stranda i løpet av ferien, og med en fresh orange juice eller strawberry juice i hånda føltes livet perfekt. Men uansett hvor fantastisk vi hadde det skulle vi ikke reise så alt for langt før vikom til elendigheten.

Fredagskvelden reiste vi inn i Sinaiørkenen på besøk til en Bedhuinlandsby. Beduinene er den fattige urbefolkningen i Egypt, og idag er turisme deres primære inntektskilde. For å komme inn til landsbyen fikk vi ri på dromedarer, leid av små barn i alderen 6-10 år. Der var ikke særlig morsomt å sitte på dromedaren å se ned på den lille jenta som leide den (selv om det ser slik ut på bildet av meg). Men hun selv så kjempefornøyd ut, og selv om vi ble bedt om å ikke gi dem noe klarte jeg ikke å motså da hun spurte om hun kunne få smykket mitt. Inne i landsbyen ble vi servert mat, fikk smake på bedhuinte og prøvde shisa (vannpipe). Etterpå spilte de musikk, og noen av oss danset rundt bålet sammen med dem. For min del ble hele turen litt for turist-aktig, men jeg fikk like vel sett litt hvordan ørkenfolket har det.

Søndagen reiste vi til Kairo. Kairo var en overbefolket, skitten og forurenset by. Idag bor det omtrent 30 millioner der, og det regnes med at i 2040 vil antallet inbyggere være dobblet. Kontrastene var så stor, noen kjørte rundt i store flotte biler, mens andre gikk blandt den stillestående trafikken og tigde etter penger for å overleve. Noen bodde i flotte nye leiligheter, mens andre bodde i gamle gravhus, som ble bygt over gravene til folk, og hadde gravstøtten til bord inne i huset sitt. Etter å ha kjørt gjennom byen kom vi til Giza, og der står det tre pyramider. Cheops pyramide, som er 146 meter høy, Chefrens pyramide, som er 136 meter høy, og Mykerinos pyramide, som er bare 66 meter høy. For litt ekstra betaling fikk vi gå inn i den nest største. (Den tredje største i hele verden.) Deretter så vi også på Sfinxen. Så spise vi lunsj/middag på en båt på Nilen, før vi dro til det Egytiske muséum der vi så nesten alt som ble funnet i Tut-Ankamons grav. Før vi reiste tilbake til Sharm el-Sheikh var vi en tur innom det enorme bazarområdet Kahn el Kahlili med over 2000 butikker. Det var en svært oplevelsesrik dag, og vi var faktisk i Afrika. 

Ellers dro vi rundt omkring i Sharm el-Sheikh, til Old-Marked, Nama Bay og Il-Mercato. Vi drakk Starbuckskaffe og prøve forskjellige typer frukttobakk i shishaen på kule egyptiske restauranter. (Vi satt på gulvet). Også snorkelen og dykkemaska ble flittig brukt, for det du ser under vann er mye vakrere enn det som er over. Hadde jeg fått utdelt dykkerlappen min før vi dro skulle jeg ha leid meg utstyr og forsvunnet ned i undervannsverdnen.

Alt i alt hadde vi en kjempfin tur. Jeg tror jeg må reise tilbake dit!

På egyptisk shishabar :)

På dromedartur i Sinaiørknen.

Brita og Toril ved Sfinxen 

Brita, Ida og Toril foran pyramidene i Giza, 

Stranda :)

VI SKAL REISE TIL EGYPT! Sharm el-sheikh er plassen, meg, Brita, Ida og Kathrine er de heldige som skal reise :D

Siden sist jeg skrev har jeg opplevd så mye at egentlig burde bloggen min vært omtrent en mil lengre. Jeg har hatt en fantastisk høstferie, med familie og gode venner. Etter jeg kom tilbake til skolen har jeg tatt dykkerlappen, så nå er jeg en open water diver. 

Og det passer meg jo umerket, siden jeg nå om 24 timer sitter på et fly som tar meg til Afrika, faktisk, til Egypt som er en av verdens beste dykkeplasser! 

Du aner ikke hvor mye jeg gleder meg! Flere detaljer kommer senere! GLED DEG.. 

består av gode venner, te med melk, strikking og flyging. 

Her bor altså jeg:

Jeg sover i senga til venstre. I den andre senga sover fantastiske Brita. 

Man blir kreativ av å gå på folkehøyskole. Jeg bruker mye tid på å strikke luer, og vi har egen utstilling på øverste hylle:

Luer designet og produsert av Toril kommer i alle forskjellige farger, former og størrelser. Er du heldig tar jeg opp bestilling mot litt betaling ;) Jeg har strikket sju luer siden jeg begynte på folkehøyskole. Fire av dem er på bildet. (Jeg har ikke laget den søte med grønn dusk.) Ellers har jeg nesten strikket en hel ullsokk. Snart..

Jeg flyr opp i nye høyder:

Her flyr jeg omtrent 200 meter over bakken! Kun et ord kan beskrive det: ubeskrivelig!

Ellers gleder jeg meg veldig til høstferie nå. Jeg har skrevet en laaang liste over ting jeg skal ta med meg tilbake til skolen etter endt ferie. Og en veeelige kort liste over ting jeg skal ta med meg hjem. Jeg savner mamma og pappa :)  

Vi har vært i en større bakke, og jeg har vært langt oppe i lufta. 

DETTE ER FAKTISK MEG! Og det var helt fantastisk, utrolig, grusomt morsomt!! Jeg landa helt nede på det grå/brune jorde ene gangen. Og fikk kjeft fra dama som eide jorde. Men det gjore ingenting, for det var så gøy å fly. 

Men enda flyr jeg verken høyt eller fort.. Jeg lover! 

Idag er det to uker siden jeg så mamma og pappa sist, og det er litt rart. Jeg har blitt litt mer selvstendig, og jeg har vasket mobilen min i vaskemaskinen (den lå i bukselomma). Det er sånn som skjer når man flytter hjemmefra. 

Ellers har jeg allerede vært på lavvotur med linja jeg går på. Vi har vært tre dager i Trollheimen og gjetet sauer. Det var både morsomt, og slitsomt. Og et fantastisk syn når det kom 600 sauer løpende forbi meg. De var så søt, så det er litt synn at de fleste har en fremtid som får i kål. 

Jeg har også fått prøve en paraglider, men har enda ikke vært oppe i lufta. Fikk meg bare en tur et par meter bortover bakken (jeg hang på slep, og fikk grønske på halve geseren og jord i øret). Jeg har ikke før tenkt gjennom hvor mye krefter det faktisk er i vinden. Men jeg har fått litt smaken på paragliding, så nå gleder jeg meg bare mer og mer. Vi øver på å starte, og det finnes to forskjellige måter å gjøre det på. 

Det er ikke meg på bilde, jeg er fotograf ;) 

Neste uke skal vi begynne med dykketeori. Jeg ser virkelig frem til å lære meg å dykke, selv om det er en enormt dyr hobby. Men da hjelper det på at jeg i går fikk den største lønninga jeg noen sinne har fått. Hurra! 

Jeg tar gjerne imot tips om hvordan man får bort grønske, og hvordan man får en mobiltelefon tørr. 

God helg.. 

jeg har det bare bra!

Etter to dager kan jeg si at jeg har det fint, og trives veldig godt, selv om det er fint å høre stemmene til mamma og pappa i telefonen. Jeg har for tiden desverre ingen romkamerat, av forskjellige årsaker, men idag har jeg fått bekreftet at jeg om ikke så lenge får en ny. Ei bra ei. Og det glder jeg meg til! 

Det er heller ikke lenge til jeg skal ut å fly littegrann (mamma, jeg lover å ikke fly verken høyt eller fort). Det gleder jeg meg nesten litt mer til :) 

Folkehøyskolehilsen fra meg :) 

Etter fem trivelige dager i Mosjøen, skal jeg nå reise videre til Trondheim med toget. Jeg gleder meg til å se hvordan Camilla har det i sin nye tilværelse. Nå er det ikke lenge igjen til jeg skal begynne på skolen. Det gleder jeg meg også til. Alle andre er liksom igang med noe, mens jeg bare venter og venter. Venter på det nye. 

Det er pussig at kofferten min var enda vanskeligere å få lukket nå, enn når jeg pakket den sist. Merkelig at jeg nå måtte pakke en ekstra sekk. Hva kan det komme av? En mulighet kan være at de fantastisk fine nye skoene mine tar ganske mye plass :D 

Jeg er nå i Mosjøen, hos bestevennina til mamma, sammen med mamma og pappa. Det er kjempetrivelig, og all maten jeg får er så god at jeg føler meg som en ball som har blitt fylt med litt for mye luft. Vi er på vei mot Trondheim, og folkehøyskolen som jeg skal tilbringe mitt neste år på. 

Det er morsomt å være på tur ilag med foreldrene mine, når det ikke er lenge til jeg skal forlate dem for en stund. Idag for ekempel, bestemte mamma at pappa skulle betale for Norrønna-jakka jeg har ønsket meg så lenge, men som jeg ikke har fått på grunn av prisen. Men nå har jeg en kjempefin brun anorakk, med rosa detaljer. Jeg elsker den, og mamma: jeg lover å bruke den masse! 

Jeg har vært "enebarn" helt siden søstera mi begynte på folkehøyskole for 4 år siden. Jeg har som oftest fått det som jeg vil, og når jeg bare har ønsket meg noe høyt nok, har jeg som oftes fått det. (Det gjelder ikke hengekøy, som var mitt største ønske nå i sommer.) Men nå skal jeg ikke lengre være "minstebane" hjemme hos mamma og pappa. På tirsdag tar jeg toget for å være noen dager hos Camilla i Trondheim. Da kan de øve seg på å være "banlaus". 

I mellomtiden må jeg bare kose meg med de siste dagene som enebarn! ;) 

Hva skal man pakke når man skal være borte kjempelenge?

Når jeg nå skal forlate redet og bokstavelig talt fly avsted må jeg ha med meg to kofferter, en 75 liters ryggsekk, dyne og pute, sovepose sykkel og ski (snowboard henter jeg senere). Men hva skal jeg fylle koffertene mine med? Klær er et selvskrevet svar, men hvilke klær. Jeg har treningstøy, sommerklær, penklær, vanlige hverdagsklær. Hvordan skal jeg vite hva jeg får bruk for. Selvfølgelig må jeg ha med klær til treningsbruk både ute og inne, og turklær (fjellsko, vind/vanntette klær). Jeg skal gå på folkehøyskole der jeg skal lære meg å dykke, og hoppe i paraglider, så da må jeg vel ikke glemme gjellene og vingene mine heller (?). 

Men dette er og blir et vanskelig spørsmål. Jeg drar imorgen, og i koffertene mine ligger ei dongeribukse, og ei kortbukse (sistnevnte tror jeg at jeg skal ta ut). Skapet mitt er stappfult av klær, det er så vanskelig å velge. Jeg tror at mamma må hjelpe meg. 

Dette er skapet mitt etter at jeg ryddet der i sommer. Hvordan skal jeg klare å velge?  

Dersom du ikke passer inn i familien din, betyr det nødvendigvis ikke at du er adoptert..

Dersom familien din er tilsynelatende perfekt, betyr det ikke nødvendigvis at de er feilfrie..

Dersom det å være perfekt kan sammenlignes med stillhet, ro og god oppførsel, betyr det nødvendigvis ikke at det er min familie..

Jeg har ofte enn følelse av å være adoptert. Jeg ligner ikke på noen, jeg oppfører meg ikke som noen, og kan med trygghet si at jeg over hode ikke klarer å holde nivået til den familien som jeg tilsynelatende er født inn i. (Når jeg nå snakker om familie, så snakker jeg om mine tanter og onkler, foreldre og besteforeldre). En fellesnevner for (nesten) alle dem er høyt volum. Det er om å gjøre å snakke høyest, få mest oppmerksomhet, i det hele tatt å bli lagt merke til. Koste hva det koster vil. Og jeg med min lungekapasitet på 2,6 (gjennomsnittet for damer ligger rundt 3,5), har ikke mulighet til å hevde meg på familiesammenkomster. Men så må det taes med at det ikke akkurat er mitt største ønske. 

Min familie har det fint sammen, og derfor treffes og samles vi ofte. Nyttårsaften, bursdager og andre begivenheter som krever sin feiring. Og det skal ikke stå på feiring, for er det noe familien min er god til, så er det å feire. Gitarspilling (den eneste gangen jag kan bidra litt), synging, inntak av alkohol og mye lyd er stikkord for alle feiringer som finner sted. Det er alltid god stemning. Men så hender det noen ganger at noen, kanskje til og med alle, de ansvarlige voksne får i seg en dråpe eller to for mye, og da blir festen tatt til nye nivåer. 

Jeg kunne nok ha skrevet i det uendelige om familien min og feiringer. Jeg har fått inspirasjon fra gårdagens (nattens) feiring av en bursdag. Nachspillet foregår akkurat nå i et telt utenfor overomsvinduet mitt (04:28), og halvparten av gjestene er fra Narvik. I say no more!

Det har vært en utfodrende sommer. Men det har også vært ganske lærerikt. Å jobbe på sykehjem har mange fordeler og bakdeler. Den største fordelen er nok at lønna er ganske bra, og at man lærer morsomme gammeldagse uttrykk. Bakdelen er arbeidstiden. Jeg liker å være ferdig klokken 3-4 på ettermiddagen, og ikke klokka 21.45 på en lørdags kveld, for så å begynne klokken 7.15 på søndagsmorgen. Da begrenser det hvor sosial man kan være i helga. 

Det at de man snakker mest med på jobb er demente gjør også at arbeisdagen både  blir morsom, men kanskje mest slitsomt. De samme samtalene, og ikke minst de samme samtaleevnene gjentar seg flere ganger om dagen, hver dag. Så etter 150 timer på en måned, der man har snakket om de samme tingene i 100 av dem, er det godt når lønninga kommer. Jeg gleder meg. 

Jeg har kosa meg på jobb denne sommeren. Det har vært mye morsomere enn å vaske i 7 uker. Og jeg har økt snittalderen på vennekretsen min. Hurra!

er det jeg ønsker meg mest av alt akkurat nå.

Og dersom hengekøya mi skulle henge i disse omgivelsene, ville alle mine drømmer bli oppfylt. 

er ei gammel dame.

Hun legger nøkkelen under matta når hun går på butikken. Hun vil ikke gi seg, selv om jeg sier at leverpostei er helt greit å ha på brødskiva. Hun bare må finne frem minst to andre sorter jeg kan velge mellom. Hun blir klar av å gå for langt, og skuffet når hun ikke klarer det hun selv har tenkt. Hun bestemmer enda over mamma og tante, det er i alle fall det hun liker å tro. Jeg tror at stemmen min ligger i en frekvens som bestemora mi ikke hører. Når jeg snakker til henne, smiler hun bare, og later som at hun hærer hva jeg sier. Men til mitt forsvar så liker ikke bestemora mi å ha på seg høreapparatet sitt, selv om det er høyst nødvendig. 

Hos bestemor er alt slik det alltid har vært. Alt ser likt ut, og alt lukter det samme. Hun har ikke do på badet, men på et bitte lite rom ved siden av. Trappa er nesten like smal som en stige, og passelig glatt. (Jeg har falt i den et par ganger!) Det er også et kjøkkenloft hos bestemor. Det er det man kaller rommet som er over kjøkkenet i gamle hus. Kjøkkenloftet hos bestemor er over stua. NRK1 er den enste kanalen på TV hos min bestemor, for hun trenger faktisk ikke flere. Det betyr at vist du er der en lørdag må du se "Med hjärte på rette staden". (Er du heldig sender de ikke reprise av Tore på sporet, eller Klassefesten.)  

Vi får alltid lapskaus når vi besøker bestemor, og maten var nok ikke god dersom kasserollen ikke blir helt skrapet. Vi får også en stor dose med sladder, for det meste fra nabokjerringa som ofte kommer på besøk. Min bestemor har ordrer og ønsker om saker og ting som skulle/burde vært gjort. Vegger burde males, skap burde vært vasket, mat som burde vært spist opp. Min bestemor er rett og slett ofte missfornøyd! 

Men det er stille, rolig og koselig hos bestemor. Og bestemora mi er ei flott gammel dame, med nøkkelen under matta, og ei panne med lapskaus på komfyren. 

sola er min beste venn..

Jeg skulle ønske at regnet kunne stoppe, og at sola kunne komme frem igjen. Jeg savner fregnene mine på nesa. 

Min beste venn, vær så snill og kom tilbake! 

Dette er den første posten på min nye blogg ;)